Man glemmer det nesten fra år til år. Særlig når man har vært igjennom en lang vinter med jordbær fra andre deler av verden. Men så er de tilbake i slutten av juni, de norske jordbærene. Og med en gang husker man hvordan de smakte, hvor vidunderlig søte og friske de var, og hvor smaksintense de er sammenlignet med alle andre jordbær i hele verden.
Jordbær er et medlem av rosefamilien, og er faktisk ikke et bær, men en falsk frukt av oppsvulmet blomsterbunn. De egentlige bærene er de ørsmå frøene eller nøttene som er utenpå jordbærene.
Kultivering av jordbær begynte ikke før på 1800-tallet, da man krysset europeiske og amerikanske jordbærplanter. I dag finnes det rundt 150 sorter som er tilpasset forskjellig klima og har ulike smaksegenskaper. I Norge er det Korona som er mest populær, mens Sonata seiler opp på en annenplass.
Grunnen til at de norske jordbærene smaker så godt, er deres lange vekstsesong som følge av et kjølig klima.
Har man gode norske jordbær, har man den perfekte desserten. De er så gode i seg selv at de trenger lite tilbehør. Men skal man ha noe til, er det enkle ofte det beste.
Ferske jordbær passer perfekt til en frisk og fersk Moscato d'Asti eller Brachetto d'Acqui fra Piemonte. De har begge en delikat sødme, lette bobler og en bæraktig frukt som harmonerer perfekt til jordbær. Eller britiske Nyetoimber sin søte og musserende Cherie, om man liker bedre syre enn sødme til bærene.